Hvilken foil bør jeg velge?
Har du lyst til å kjøpe din første foil?
Uansett om du ønsker å vindfoile, wingfoile, kitefoile eller surffoile, er foilen bygget på samme måte med en mast, et fuselage (eller flykropp) og 2 vinger.
Her vil vi gå gjennom de grunnleggende faktorene som påvirker foilens egenskaper og dermed dens bruksområder. Teknologien bak en foil er kompleks og vi går på ingen måte i dybde her, men vi ønsker å kunne gi deg veiledning slik at du bedre forstår hva du skal se etter når du skal velge din første foil.
Her er de viktigste faktorer du bør vite om foiler:
1- Frontvinge:
Det er kanskje det viktigste elementet fordi det er frontvingen som gir deg mest løft. Her er noen viktige attributter for en frontvinge som vil påvirke egenskapene:
- Overflatearealet
Den første og kanskje viktigste egenskapen er overflatearealet. Dette måles i «cm2 «, og måler vingens totale areal.
En større vinge vil skape mer løft, det vil si at det blir lettere å komme opp på foilen selv med lav fart.
- Profil
Profilen er hvor tykk vingen er når du ser på den fra forsiden. En tykkere vinge er mindre hydrodynamisk, det vil si at den skaper mer vindmotstand og har dermed mye lavere topphastighet. Derimot gir den mer løft ved lave hastigheter.
For windfoiling eller kitefoiling ser vi at racing-foiler vanligvis har veldig tynn frontvinge, mens freeride-foiler er tykkere.
- Aspect Ratio
Aspect Ratio er størrelsesforholdet mellom vingens spenn (lengde) og vingens bredde (avstand i midten av vingen). AR = lengde/bredde
Man kan skille mellom 2 frontvinge-hovedtyper-: høyaspekt-vinger og lavaspekt-vinger. Altså, høyaspekt betyr at vingen er lang og smal, mens lavaspekt betyr at vingen er kort og bred.
Høyaspekt-vinger kan sammenlignes med vingene til en glidefly: Det gir veldig bra gli, lite motstand, og bra løft. Derimot er det ikke egnet for raske svinger, og foilen gir ikke så mye løft når man senker fart (i en jibe for eksempel). Foil med høyaspekt-vinger er rett og slett ganske tekniske og for mer avanserte foilere.
Lavaspekt-vinger gir derimot mer stabilitet, de svinger lettere, men gir mer motstand og går dermed saktere.
Frontvingen kan også være mer eller mindre bueformet. En flat frontvinge vil gi bedre ytelse, men blir vanskeligere å styre i svingene. En buet frontvinge vil bidra til enklere svinger.
Lavaspekt-frontvinger er egentlig perfekte for nybegynnere som ikke er ute etter høy fart, men som heller ønsker kontroll og trygghet.
Uansett foilsporten du vil drive med, vil mange etter hvert velge en foil som kan ha 2 utskiftbare frontvinger: En stor lavaspekt-frontvinge for dagene med lettvind, og en mindre frontvinge med høyere aspekt når det blåser mer.
2- Fuselage:
Fuselage er stangen som forbinder vingene og masten.
Du trenger sannsynlig ikke å bekymre deg så mye om lengden til fuselage. Den er relativ standard og vanligvis mellom 70 og 90 cm lang. Dette er noe du sannsynlig vis aldri vil behøve å endre på, og du vil kanskje aldri trenge å skifte det. Men la oss diskutere forskjellen mellom korte og lange fuselage:
En enkel huskeregel er: jo lenger fuselaget er, jo mer stabilitet får du. For windfoil- og kitefoilracing er det en stor fordel med lange fuselage, og disse kan være opp til 120 cm lange.
Korte fuselage er derimot mindre stabile og vanskeligere å kontrollere ved høye hastigheter, men gir deg en fin frihetsfølelse. De kan nemlig hjelpe deg å enkelt endre høyde og retning, noe som er ideelt for en stil mer egnet til freeride eller freestyle. Derfor er standard freeride-fusleage på markedet relativt korte: 70-80 cm for kitefoil og wingfoil, 80-90 cm for windfoiling.
3-Bakvingen:
Bakving kalles også tail-wing eller stabilisator.
Jo større bakvingen er, jo mer stabilitet får du. En liten bakvinge blir mer ustabil, men gir mindre motstand og bedre ytlese enn en stor bakvinge. Det gjør også jiben noe enklere.
Er du nybegynner vil vi anbefale en relativ stor bakvinge som blir enklere å lære med, men bakvingen har egentlig langt mindre innflytelse på foilen enn det frontvingen har.
4- Masten
Bør du velge en kort eller lang mast?
Foil-master kommer i forskjellige lengder, fra 40 cm til 115 cm i lengde. Så hva er riktig maststørrelse for deg? Hvis du er nybegynner, anbefaler vi å ha en mast på maksimalt 60-85 cm.
Å stå nesten en meter over vannet kan være litt skummelt i begynnelsen! En kort mast kan føles noe tryggere ettersom avstanden mellom vannet og brettet er mindre.
Du bør likevel ikke velge en for kort mast heller, da det vil begrense fremgangen din. Når du blir mer erfaren, vil en lengre mast gi deg bedre mulighet til å justere høyden på foilen, og du vil unngå overfoiling (dvs. når frontvingen kommer ut av vannet), noe som ofte fører til brutale krasjer.
Hvem bør kjøpe en lengre mast?
Lengre master gir mer motstand i vannet hvis du holder foilen dypt i vannet, og dette vil påvirke topphastigheten din tilsvarende. Likevel har lange mast flere fordeler:
- Det er lettere å foile, da det gjør det mulig å bedre justere avstanden mellom brettet og vannet, noe som er spesielt nyttig for å komme seg over bølger og krapp sjø.
- Det er enklere å seile motvind med høyere vindvinkel.
- Det er noe lettere å lære manøvrer som foil jibe eller downwind 360, da du kan bruke høyden på foilen for å bevare foilens momentum.
Hvis du skal foile i et område med ganske grunt vann, bør en kort mast være foretrukket.
Les også vår artikkel om mast lengde her.
5- Aluminium kontra karbon:
Hovedforskjellen er at aluminium er mye billigere enn karbon men en del tyngre. Karbonfoiler er derimot stivere enn aluminiumsfolier. De som ønsker å foile med lange master vil nok foretrekke karbon for bedre respons. Tyngre seilere vil også like stivheten til en karbon foil.
En annen ting man bør tenke på er at aluminium-foil korroderer lettere med saltvann. Vannet i Norge er heldigvis ikke så saltet, men det er viktig å prime alle skruene med «tef-gel» eller lignende, og skylle foilen regelmessig i ferskvann for å unngå rust og korrosjon. Karbonfoiler er sånn sett lettere å vedlikeholde, men igjen, dette er et større problem i middelhavet enn i norske farvann.
Vi vil anbefale å starte med en aluminiumsfoil. Aluminiumsfoiler er mye billigere enn karbonfoiler og er som regel bra nok for de fleste. Siden dette er for folk flest en ny hobby, er det fint å teste og lære seg å foile for en «rimelig» penge. Du vil uansett ikke lære fortere med en karbon foil.
Anbefalt oppsett for nybegynnere:
Generelt sett kan du velge en kort mast for å lære, 60-70 cm, men det er ikke absolutt nødvendig, og senere vil du like å ha en lengre mast mellom 80 og 90 cm.
Windfoil og kitefoil:
Skaff deg en lavaspekt-frontvinge med minimum 1000 cm² og gjerne mer (for eksempel 1400 til 1600 cm² ). Det er viktig at foilen føles trygg, er enkel og vennlig å lære på, og har en stor frontvinge, selv om det vil begrense topphastigheten din.
Med en stor frontvinge kan du også bruke et mindre brett, samt et mindre seil eller kite. Høyere hastigheten kommer senere (hvis du ønsker det) ved å oppgradere foilutstyret og/eller forbedre teknikken. Nyt den morsomme siden av foiling i lav hastighet med dette freeride-settet!
Eksempler: Mantafoils Mono F1200, Slingshot Fwind (eller Fkite for kitefoil), Vayu freeride
(Bilde: Vayu)
Wingfoiling:
Det samme gjelde for wingfoiling: En stor lavaspekt-frontvinge er best til å begynne med, men siden det er mindre kraft i en wing enn i et vindusurfseil eller en kite, bør du ha en større frontvinge, for eksempel 2000 cm² eller mer. Det kan hende at du ønsker å ha en mindre frontvinge etter hvert, for å få mer fart og bedre gli, men i starten er det sterkt anbefalt å velge en stor nok vinge, som kan enkelt løfte brettet over vannet.
Eksempler: Reptile R-foil Classic eller R-foil High Aspect, Hydrofoil Flow 1850, Slingshot Fwing, Vayu freeride 1020
Vi håper at dette ga deg en bra innføring i hvordan en foil fungere og at det vil hjelpe deg å velge riktig foil for deg.
Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål eller trenger mer veiledning.
Meld deg gjerne på vårt nyhetsbrev for å få de siste foil-nyhetene og tips en gang i måned !
