Å kjøpe et windfoil-sett er ikke en enkel oppgave, spesielt hvis du er nybegynner. Det er så mange valg å ta for hvert komponent. Foilen i seg selv handler allerede om å velge størrelse på frontvingen, masten, foilmasten og fuselage. Du må også bestemme formen / designet, og materialet: karbon eller aluminium. Så kommer spørsmål om brett, og kanskje rigg.

Det er overveldende, og ingen ønsker å gjøre en feil når man investerer en ganske stor sum i utstyret. La oss hjelpe deg å ta de riktige valgene slik at du blir fornøyd på vannet og får sove godt om natta. Vi skal svare på de vanligste spørsmålene folk har når de ønsker å skaffe seg windfoil-utstyr.

 

 

 

• Spørsmål 1: Bør jeg velge en kort eller lang mast?

 

Windfoil-master kommer i forskjellige lengder fra 40 cm til 125 cm i lengde. Så hva er riktig maststørrelse for deg?

Hvis du er nybegynner, anbefaler vi en mast mellom 70 og 90 cm.

En kort mast er tryggere ettersom avstanden mellom vannet og brettet er mindre. Du vil snart forstå hvordan det føles å stå nesten en meter over vannet, det kan være litt skummelt i begynnelsen! En kort mast gjør det mindre skummelt og reduserer også risikoen for skader når du faller.

Du bør likevel ikke velge en mast som er for kort heller. Det vil nemlig begrense progresjonen din: Når du blir erfaren og klarer lange strekninger med brettet i lufta, vil en kort mast gi deg mindre mulighet til å justere høyden over vannet, og du vil ofte «overfoile» (dvs. at frontvingen kommer ut av vannet). Dette avsluttes ofte med et hardt fall i vannet. Derfor er 85-90 cm kanskje den ideelle størrelse på masten: ikke alt for høy, men høy nok når du har blitt bedre og klarer å fly over vannet.

 

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Greg Glazier (@greg.glazier)

 

Når bør man velge en lengre mast?

 

Lengre master får mer motstand i vannet hvis du holder foilen dypt i vannet, og dette vil påvirke topphastigheten din noe. Imidlertid kan det være mange fordeler ved å bruke en foil med lang mast (dvs. over 100 cm lang):

1. Det er lettere å foile når det er mye «chop» eller små bølger: man kan lettere justere avstanden mellom brettet og vannet
2. Man får bedre vinkel upwind og tar lettere høyde. Derfor er lange master viktige for upwind-downwind race-baner.
3. Det er lettere å lære seg triks som foil-jibe eller downwind 360. Her kan du bruke høyden på foilen for å holde momentum og fortsette å fly ved utgangen av trikset.

Hvis du skal foile i et område med grunt vann, er derimot ikke en lang mast å foretrekke.

 

• Spørsmål 2: Hvor lang fuselage bør jeg velge?

 

Fuselagen er stangen som forbinder vingene og masten. (Noen kaller det skrog på godt norsk, men det er mest vanlig å bruke fuselage for en hydrofoil)

Hvis du er nybegynner, ville jeg ikke tenkt på det i det hele tatt. Kjøper du en foil som er beregnet for windsurf, vil lengden på fuselagen være helt grei å lære på, og du trenger kanskje aldri å skifte den ut. Vanlig lengde for en windfoil-fuselage er mellom 70 og 80 cm.

La oss heller snakke litt om hvorfor du kanskje vil bruke en kortere eller lengre fuselage.

Det raske svaret er at lange fuselager er laget for å gi mer stabilitet, og først og fremst laget for race.

Korte fuselager er mindre stabile og vanskeligere å kontrollere ved høye hastigheter, men det gir deg en mer leken foil og en følelse av frihet, da du kan enkelt endre høyde, retning, ta en krapp sving eller hoppe. Dette er ideelt for foliere som er mer interessert i freeride eller freestil.

Når du kjøper foilen din, vil den sannsynligvis bli omtalt som en «racingfoil» eller “freeride-foil». Racing-foilen vil sannsynligvis komme med en lengre fuselage, mens freeride-foilen vil være kortere.

Som et referansepunkt vil vi si at korte fuselager er under 80 cm lange, mens lange fuselager er 90 cm og over. Racere bruker ofte fuselager på 110 cm.

 

Et lite tips: skulle du ha lyst til å bruke foilen din til wingfoil senere, er det en fordel å ha en kort fuselage (70 cm). Et alternativ er å kjøpe en foil hvor det er enkelt å bytte fuselage når du ønsker det.

 

 

 

• Spørsmål 3: Bør jeg kjøpe en foil i aluminium eller karbon?

 

De fleste vinger er nå laget i karbon, og de fleste fuselager er i aluminium. Så når man snakker om aluminium- eller karbonfoil er det først og fremst masten man snakker om.

Er det din første foil, vil jeg anbefale å starte med en mast i aluminium. Aluminium er mye rimeligere enn karbon (selv om ingenting er «billig» dessverre), og siden dette er en ny hobby, trenger du ikke å investere mer enn du må.

Du kommer til å ta masse glede av din første foil uansett, og du vil sannsynligvis ikke sette pris på fordelene eller nyansene til en karbonfoil uten å starte på en aluminiumsfoil først, så jeg ville personlig startet med det rimelige alternativet.

 

 

Man får kjempebra ytelse med en mast i aluminium, men det er klart at en karbonmast gir en helt annen opplevelse. Blir du hekta (noe du garantert vil), kan du alltid selge din første foil på bruktmarkedet eller oppgradere den til en karbonmast.

Karbon er stivere enn aluminium, samtidig som de er mye lettere. Dette betyr at de er mye bedre egnet fra høye master. Er du over 90-100 kg, vil du også kanskje kjenne at en mast i aluminium ikke vil være responsiv nok, og karbonmast blir kanskje en bedre løsning.

Men husk at selv om karbon er stivere og mer responsivt, er det faktisk mer skjørt og må behandles med forsiktighet under transport og lagring, slik at den ikke får små skader.

 

 

 

• Spørsmål 4: Hvilken størrelse bør jeg velge for front- og bakvinge?

 

Vingestørrelser er den viktigste avgjørelsen du tar når du kjøper en foil, og hva du bør kjøpe avhenger av hvordan du har tenkt til å bruke den.

En av de største feilene folk gjør er at de vil starte med en racefoil fordi de har sett IQ Foil regatta på YouTube og har ambisjoner om å gå like fort. Du kan lære vindfoiling med en racefoil, men det kan ta lengre tid å lære seg, og du kan oppleve tyngre fall.

Jeg anbefaler vanligvis å lære på en freeride-foil: det gir et tidlig løft, stabilitet i luften og relativt lav hastighet, noe som er bra for sikkerheten. Mange fortsetter med freeride-foil også etter nybegynnerfasen, fordi det er en morsom aktivitet som gir en fantastisk frihetsfølelse, selv om man sjelden kjører raskere enn 20 knop.

 

 

Terminologi for frontvingen

Det er noen viktige attributter for en frontvinge som vil påvirke foilens ytelse:

 

– Overflateareal

Den første og kanskje viktigste er overflatearealet. Dette måles i «cm2», og er i utgangspunktet det totale arealet av vingen når du ser ned på den ovenfra.

En større vinge (1000 cm2 eller høyere) kommer til å skape mer løft, noe som betyr at den vil pushe foilen oppover uten at brettet får så mye fart. Derfor er store vinger egnet til forhold i lett vind.

 

 -Tykkelse eller profil

Vingens tykkelse er når du ser på den forfra. En tykk vinge er mindre hydrodynamisk, så den gir mer motstand i vannet og lavere topphastighet, men den gir mer løft ved lave hastigheter. Racing-foiler har vanligvis veldig tynne vinger for å maksimere farten, mens freeride-folier er ofte tykkere.

 

– Størrelsesforhold (eller Aspect Ratio)

Størrelsesforholdet til vingen er lengden på vingen (vingespennet) delt på vingens bredde (avstand fra leading edge til trailing edge i midten av vingen).

I de to diagrammene nedenfor kan du se størrelsesforholdet for 2 av Slingshot Infinity-vingene. Inifinity 76 wing har en lavere aspect ration enn Infinity 65 wing:

 

INFINITY 65 cm:

 

Aspect ratio forteller deg om formen på en vinge: Jo større størrelsesforholdet er, jo smalere er vingen. Et høyt størrelsesforhold er vanligvis mer hydrodynamisk og effektivt, men det vil gi mindre løft ved lave hastigheter.

Et lavere størrelsesforhold er lettere å kontrollere ved lave hastigheter, og tilgir mer da alle bevegelsene blir mykere. Små endringer av vinkelen på foilen vil ikke føles så dramatisk som med en høy aspekt frontvinge. Lav aspekt frontvinger er derfor bedre egnet for nybegynnere.

 

 

 

---

Her er noen tips når det gjelder hva slags vinger du bør vurdere basert på dine behov.

Oppsett for nybegynnere:

 

Kjøp en frontvinge med minimum 1000 cm2 areal og gjerne mer. Det er viktig at folien føles trygg, er enkel å lære på, og har en stor frontvinge som vil gi deg masse glede, selv om det vil begrense topphastigheten din.

Med en stor frontvinge kan du også bruke et mindre brett og seil, noe som alltid er en fordel. Hastigheten kommer senere (om du vil) ved å oppgradere foilutstyret og/eller forbedre teknikken. Nyt den morsomme siden av foiling i lav hastighet med et freeride-sett!

En stor frontvinge gir deg også lav «stallhastighet» (dvs. minimumshastigheten som trengs for å holde brettet i gang) som vil hjelpe deg med å fullføre dine første flyvende jibes.

Produktanbefaling: Slingshot Infinity 76-vingen som er en ekte allrounder med vind fra 5 til 12 m/s. Tyngre ryttere foretrekker kanskje Slingshot Infinity 84-vingene som gir mer løft enn 76-versjonen.

Selv om disse vingene er «nybegynnervennlige», kan du aldri vokse ut av dem. Hvis du ikke er interessert i å få høy toppfart, vil du sannsynligvis ikke ha behov for å oppgradere.

 

 

Slalom Racing Set-up (PWA eller IQ Foil):

 

For slalåm og racing trenger du definitivt en mindre frontvinge. En for stor frontvinge vil gir altfor mye løft i høy hastighet.

I IQ Foil er målet for det meste å kunne stå i så mye mot- og medvind som mulig. Vingestørrelser mellom 900 cm2 og 1100 cm2 er de mest brukte størrelsene. Kombinert med en lang fuselage, vil du kunne stå i sinnsyke vinkler i motvind, og kjøre raskt i medvind.

 

 

 

Bakvinge (eller stabilisator)

 

Bakvinger kalles noen ganger «stabilisator» og generelt sett har de ikke like stor påvirkning på foilen som frontvingen. Større stabilisatorvinger vil gjøre foilen mer stabil men mindre rask, mens mindre vinger vil gjøre foilen enklere å snu og pumpe og blir raskere.

 

 

 

 

• Spørsmål 5: Bør jeg skaffe meg et stort eller lite foilbrett?

Hvis du er nybegynner bør du velge et relativt stort brett (minst 130 L). Det vil føles mer behagelig enn et lite brett med mindre volum. Det er viktig at du velger et brett med en forsterket foilboks («foil ready» står det av og til).

Flere merker tilbyr powerbox-hode med en sprederplate (eller «load plate»). Det er også mulig å kjøpe en powerplate, som gjør at ditt gamle vindsurfbrett kan brukes til windfoil, uansett om det er powerbox, tuttle eller deep tuttle finboks. Det fungere som regel fint, men brettet kan likevel sprekke, så du tar en liten risiko. Du kan også be din lokale shaper om å forsterke finboksen på brettet, noe som sikkert er en lavere investering enn å kjøpe et helt nytt foilbrett.

Vi anbefaler ikke at du kjøper et karbon racerbrett med det samme: Disse er veldig lette og skjøre. Som nybegynner vil du ofte falle og sannsynligheten for å ødelegge brettet er relativ stor. Start med et mer nybegynnervennlig epoksybrett først. Det er billigere og mer solid enn et fullkarbonbrett, selv om det er litt tyngre.

Vi anbefaler alltid nybegynnere (men også mer avanserte foilere) en Surfbent og/eller unifiber nose protector for å beskytte brettet mot katapultkrasj. Surfbent har vist seg å være en god måte å beskytte nesen på brettet ditt, selv om det ikke kan forhindre 100% av skadene. Kombinerer du med unifiber protector, blir det nesten 100% sikkert.

 

Hvis du er mest interessert i racing, er det bare én måte å gjøre det på: Med én gang du har passert nybegynnerstadiet, kjøp et 90-100 cm bredt brett, som vil gjøre det mulig for deg å surfe mye mer motvind enn et smalt brett ved å legge mer press på kanten på brettet. Det nye Olympiske brettet er IQFoil, og det blir nok standard for racing i årene fremover.

Foil-slalåmbrett er ikke så brede som racingbrett. De har en maksimal bredde på 91 cm bestemt av PWA («Professional Windsurf Association»), og litt mindre effektivt i motvind. Disse brettene har nok volum for de dagene med lett vind (ned til 5-6 knop) og de er laget for å være supereffektive på downwind racingbaner.

Kjøp et mindre brett dersom freeride er mer din stil, eller hvis du til og med vil starte freestyling og prøve triks. Den beste størrelsen for freeride-brett er mellom 110 L og 130 L. Her har Slingshot vært ledende med sitt wizard– og freestyle-brett, men de fleste merkevarer har nå modeller i freeride-kategorien.

Jo mindre brettet er, jo mer dyktighet og teknikk kreves for å ri. Igjen, hvis du er nybegynner, er ikke et lite brett ønskelig, da det er vanskeligere å lære på. Du vil heller starte med et stort brett og bytte til et mindre brett når du blir bedre.

 

 

Eksempler:

 

Til slutt er to eksempler for å veilede deg mot riktig oppsett. Alle eksemplene er basert på Slingshot-serien, som er merket vi kjenner best.

Johan, 80 kg, nybegynner:

Johan ønsker å foile på Fornebu, hvor den termiske vinden er ofte på 7-8 ms. Han har aldri vært på foil før men er flink på vanlig vindsurf.

Min anbefaling for ham ville vært å starte med Hover Glide FWind-systemet som består av frontvingen Infinity Carbon 76 cm (1500cm²). Mastlengde: gjerne 70 cm for de første dagene, men 90 cm ganske fort senere, så han kan gjerne begynne med 90 cm med én gang.

Brettet: Slingshot wizard 130 L eller lignende, som gir nok oppdrift til å bruke opphaulslinen og er stabil nok.

Dette systemet fungerer best med seil fra 5.0 til 7.0 m.

 

Sindre, 110 kg, nybegynner:

Sindre ønsker å foile på samme sted som Johan. Det er hans første gang også.

Sindre er tyngre enn Johan og trenger mer løft og stivere mast. Min anbefaling for Sindre ville vært å vurdere Slingshot Phantasm foil med karbonmast og PFI 835 frontvingen (2030 cm2)

Brettet: 130 L blir kanskje for lite og ustabilt for Sindre, og vil vil anbefale et brett på 150-160 L. For eksempel Slingshot Levitator.

Dette systemet vil fungere bra med større seil: 6,5 m² eller 7,8 m², noe Sindre trenger for å få mer kraft og komme opp på foilen i lett termisk vind.